Tiden flyr…

Lenge siden sist, men som jeg nevnte i siste innlegget har jeg nokså mye som foregår på en gang. Det er nesten tre uker siden jeg har oppdatert bloggen, mye har skjedd på den tiden. Homecoming uka og dans, siste fotball kamp( amerikansk fotball), turen til en av de største fornøyelse parker i USA med versforeldrene og mye annet.

Homecoming uka. Denne uka har vart en av de morstemste ukene på skolen. Hver dag hadde vi forskjellige temaer oss skulle kle oss etter og hver klasse konkurrerte mot hverandre. Freshman, Sophmores, Juniors og Seniors. Dagen før homecoming uke hver klasse dekorerte hallene sine( hver klasse har sin egen hall).
FB_IMG_1444005260395En annen morsom ting som skjedde, var powderpuff. Det er når senior( 12 klassinger) og junior( 11 klassinger) jentan spiller amerikansk fotball mot hverandre. Jeg er utrolig glad jeg vart med på det. Det er en opplevelse for seg selv. Bare i Amerika. FB_IMG_1444268085511 IMG9520131 FB_IMG_1444264667789Homecoming dance. 🙂
Screenshot_2015-10-09-23-48-34FB_IMG_1444536777322 FB_IMG_1444538309002 12068544_10207908443898503_5021563871179918827_o 12107788_1022315797788982_2041451832003344804_n12140006_10207908441698448_2045378358189241951_o «Fun Friday» hver fredag hadde vi litt morsromere trening. Denne dagen her hadde vi skattejakt og måtte løpe rundt i byen og fullføre liste oss hadde fått fra treneren.

På dette bilde her er noen jenter fra laget mitt med treneren vår.
12087686_431298843727264_2961847351993882484_o«Rival run». Det er tradisjonen cross country laget har på den siste fotball kampen. Vi løper fra nabobyen( som skolen min spiller mot) for å støtte fotballaget vår. 12049375_1676712065885875_3617630056960315677_nDen siste fotball kampen!
10422946_1027975673889661_4209182631386814645_nCedar Point! Det er en av de største fornøyelsesparker i USA. Og jeg mener det, den var kanskje tre ganger så stor som Tusenfryd.

Selvfølgelig måtte jeg prøve «corn dog». Japp, det er en hot-dog, men på pinnen.  20151017_134905
20151017_14541720151017_150707IMG_3005For å vare ærlig var det ikke en av de varmeste helgene, men det var en artig opplevelse allikevel! Og siden det var helgen før Halloween, alt var pyntet og hele plassen var dekt av skrekkhuser.
IMG_2151

Ellers i hverdagen er det skolen og lekser. Cross country er over og nå har jeg litt mer fritid, men for vare ærlig savner jeg det litt. Om en ca en måned starter innendørs fotball( soccer) og jeg gleder meg masse til det. Vi også begynner med kondisjonstrening som jeg prøver å motivere meg for.

Jeg også begynner å bli mer vant med livet mitt i Amerika. Jeg har fått noen rutiner som jeg gjør hver dag, blir mer og mer vant med vfamilien og engelsken min blir bedre. Endelig, begynner karakterene mine å gå opp, noe som føles ganske gått. Om ei uke er det Thanskgiving og jeg gleder meg så mye til det. Jeg og vfamilien skal til Chicago, hvor hele familien til vmor skal samles. Kan ikke vente å besøke Chicago og til å spise masse god mat.

Om dere har noen spørsmål, spør i vei! 🙂 og beklager for mine skrivefeil!

Mitt liv i Amerika

Det er ganske lenge siden sist jeg har oppdater bloggen, men med skole, lekser og trening har jeg rett og slett ikke hatt tid. Nå har det gått akkurat fire uker, siden jeg kom til Hastings og fem uker siden jeg kom til USA. Mye har skjedd på den tiden og jeg begynner endelig å bli vant til mitt amerikanske liv.

Summe ting er som på film: High school spirit og football games. Men det er ikke bare latter og glede. For noen utvekslingselever amerikanske skoler kan være enkle, for meg er det ikke helt sånt. Jeg syns det er vanskelig både den språklige delen og den akademiske delen . Heldigvis, begynner jeg å bli mer vant med språket og alle er veldig hjelpsomme. Det viktigste er å følge med i timer og gjøre lekser, for de har lekseprøver ganske ofte. En av tingene som jeg liker ganske godt er, sporter. Det er en viktig del av skolen, noe som er litt morsomt. Vi har treninger hver dag og i tillegg konkurranser. Så langt liker jeg cross country ganske godt. Det er nokså hardt og det føles som om lårene mine kommer til eksplodere. Det gode siden er at jeg trenger ikke å få dårlig samvittighet om jeg spiser noe usunt (noe som jeg gjør ganske ofte). Alle på laget mitt er utrolig kule og vennlige, noe som gjør ting mye bedre. Det samme gjelder dem jeg går på skolen med. Så langt, de jeg har møt og blitt kjent med, er utrolig herlige personer. Det er selvfølgelig ikke bare glede og alt er like bra hver dag, men ting går opp og ned, noe som er vel vanlig. Jeg er iallfall superfornøyd med vertsfamilien min og plassen jeg bor i. Og her er det noen bilder fra mine ukene i Amerika:

FB_IMG_1441675905423

Dagen før første skoledagFB_IMG_1441675891628Første skoledag! FB_IMG_1441750169862 Jeg har ingen bilder fra mitt første football game, men dette er mitt andre. Det var en utrolig gøy opplevelse. Hver kamp har de forskjellige temaer. Siden denne kampen var 11.september, temaet var: Amerika. Jeg og 5 andre jenter, lagde «amerika t-skjorter».
FB_IMG_1442027864713 20150911_195416 FB_IMG_1442030102159 Etter konkurranse(meet). Dette er nesten alle jentene på laget. En herlig gjeng!FB_IMG_1442542095487 ❤20150917_193639Enda en football game: jerseys
FB_IMG_144305701934220150918_201752Kampen som var forrige uka. Siden vår skole spilte mot en katolsk skole, temaet var: prep out.
Screenshot_2015-09-26-00-29-35Fra konkurranse forrige uke. Jeg kom på andre plass i min løp, alstå JV. Det er varsity som er topp sju på laget og JV som er resten av laget. FB_IMG_1443292133816

Skal prøve å bli flinkere med å oppdateringer!

Mine dager i Hastings

Liten oppdatering om mine dager i Hastings. Den aller første dagen dro vi først på en restaurant og etter det dro jeg, vertssøster og hennes venninne på Target. Denne butikken hadde alt fra klær, møbler og mat. For meg virket butikken veldig svær og det er ikke den største engang.

Dagen etter tok vertsforeldrene mine meg litt rundt i byen og jeg var ganske heldig for jeg kom akkurat til noe som de har i Hastings hvert år, sommerfest. Det var utrolig mange folk i byen og de solgte masse forskjellige hjemmelagde/lokale ting. På kvelden gikk vi på en restaurant med noen venner til familien.

På tirsdagen var jeg på skolen jeg skal gå på. Det var orientation for alle som går på Hastings High School. Jeg fikk timeplanen min og de tok senior bilder. Jeg vil ha samme timeplan hele året og alle dagene vil være de samme. Så timeplanen min består av: US history/geography, honors physics, honors chemistry, precalculus, English 12 og yearbook.

Jeg har begynt på cross country running. Det er 5 km løp i forskjellig terreng. Jeg har allerede hatt 3 treninger og faktisk var med på en konkurranse. Jeg løp ikke hele løpet siden det var min første gang. Men det var ganske morsomt uansett. Og alle på laget er veldig greie og støttende.

I går var jeg forresten på min første «football game». Jeg forstod ikke så mye, men laget vår vant. De hadde med cheerleaders og band, akkurat som på film! 11888111_10153079610730233_874688715056239516_n

The city that never sleeps

Hei folkens,

Nå har jeg vært i USA i cirka ei uke. Reisen min starten halv tre om natta den 24. august. Jeg tok toget med mamma til Gardermoen og der møte jeg andre STS elever. Vi var åtte stykker som reiste fra Norge til London, der møtet vi to ledere og andre STS elever. Flyturen fra Norge til London varte cirka 3 timer, mens flyturen fra London til New York(JFK) var 7 timer. Så det var endel timer på flyet. Men heldigvis hadde de sånne små tv skjermer og alle slags filmer, både gamle og nye. Jeg ende opp med filmen Tomorrowland, som var ganske kul film.

20150824_13010120150824_11194120150824_132756Maten på flyet var faktisk ikke så verst20150824_132725

Oss landa i New York cirka klokka 2 på dagen og der møtet vi de andre lederne. Sammen dro vi til College of New Rochelle og der var vi i 5 dager.

College of New Rochelle

20150824_195427Dag 2 i NY. Den andre dagen prøvde vi tre amerikanske sporter. Amerikansk fotball, softball og cheerleading.

11937028_1151017841578565_1097910169_nDag 3: På veien til  Manhattan

20150826_120643
Central ParkIMG_0197IMG_0259IMG_0256Virker dette stedet kjent?IMG_0254IMG_0227Ground ZeroIMG_0300

IMG_0305Freedom tower

IMG_0362SOHO20150826_18301220150827_14300311930712_1151017861578563_1387738274_n20150826_194621

Dag 4: Manhattan

20150827_143113

Time Square

20150827_174203On the top of the Rock

11948153_1151017104911972_143188189_n 11973770_1151017198245296_1244087241_o11938787_1151017311578618_630796631_nIMG_0504

IMG_0485

IMG_0535IMG_0527

M&M shop ❤

11930703_1151017954911887_683178052_n

15 seconds of fame ❤

11920425_1151017214911961_2121507483_n

IMG_0648

20150827_191054

The city that never sleeps

IMG_0753Statue of Liberty

IMG_0766

Time Square in the night time
IMG_0814

Det har vart helt fantastiske dager i NY med beste gjengen.

PS: ignorer skrivefeilene mine ^^

Long time no see

Hei igjen!

Jeg har tenkt å skrive litt om et ambassade besøk jeg har hatt for en stund siden og om vertsfamilien min.

For å si det sånn er det snart en måned siden jeg har vært på den amerikanske ambassaden. Jeg var der den 13.juli sammen med Anna(ta en titt på bloggen hennes her). Visumsøknaden i seg selv var en litt krevende prosess, ved tanke på at jeg trengte å fylle ut og svare på et skjema på nett, som var på nokså omfattende. Jeg hadde timen hos ambassade klokken 10, men jeg kom ikke inn før 11, pga ganske lang kø. Selve intervjuet varte ikke så lenge. Det var tre skranker, i den ene skulle vi gi fra oss dokumentene våre, i den andre var det fingersscan og i den tredje var det et slags intervju( spørsmålene varier fra person til person). Jeg synes den tredje delen var «skumlest» for intervjuet var på engelsk og alle som satt og venta på turen sin, hørte alt. Men ellers gikk det fint og jeg hadde fikk visumet mitt etter ca. 7 eller 10 dager.

tumblr_lj8srivMMe1qhlmt4o1_500[1]11872651_1141477079199308_837006085_n

Men nå, over til noe annet. I slutten av juni sjekka jeg mailen min og fikk en nokså fin overraskelse. Jeg hadde nemlig fått mail fra vertsfamilien. Det var en koselig mail fra vertsmoren og jeg trodde jeg skulle grine av glede. Jeg skal nemlig til Michigan og skal bo i et nokså liten by, Hastings. Det er ca. 7000 innbyggere og på skolen jeg skal gå er det cirka 900 elever. Noe som er mer enn nok for meg, som er ganske vant med liten skole. Vertsfamilien min består av mor og far, og fem døtre, som er mellom 19-25 år gamle.

hastings_mi2000px-Map_of_USA_MI.svg

Jeg hadde allerede vorte kjent med vmoren og vfar. Vi har pratet litt på skype og facebook og de virker som utrolig hyggelige mennesker. På skolen min får jeg muligheten til å være med på cross country løping, som er 5 km løp. Vfar er fotball trener, så jeg får også muligheten til å være med på det fra våren og kanskje vinter. Men det blir gøy å prøve noe nytt i høst.

IMG_0185 IMG_0189 IMG_0196Prøver å pakke her, for å si det helt ærlig, så er det ikke lett. Det er forresten for ei uke siden, nå er alt pakket og klart.
IMG_0187
Kan ikke tro at jeg reiser imorgen…

11948456_1146681705345512_380097609_o11901473_1146681718678844_289125471_owill miss you11889070_1146681675345515_2077857386_o

I natt går turen først til Gardermoen, hvor jeg vil møte andre STS elever. Sammen skal vi først reise til London, hvor vi vil møte andre STS elever også videre til New York. Der skal vi være i 5 dager, før vi tar turen videre og møter vertsfamiliene våre.

Hvorfor utveksling

Hvorfor drar jeg på utveksling og forlater det trygge lille boblet mitt?

Vel, for det første, vil jeg oppleve noe helt annet. Jeg vil oppleve annet kultur på hundre prosent og lære om deres tradisjoner og livene. Jeg vil bli kjent med nye mennesker og omgivelser. Jeg mener at utveksling kan være en av de beste måtene å lære om en kultur, da er jeg nemlig ingen turist, jeg er faktisk «amerikansk».

For det andre, jeg vil ut av komfortsonet mitt, ut av den lille trygge boble. Helt fra da jeg var liten, har jeg i et eller annet grad vært sjenert og usikker. Jeg var alltid avhengig av å ha noen jeg kjenner rundt meg, enten det er venner eller familie. Men jeg er lei av det nå. Jeg er lei av det er vanskelig for meg å prate med folk jeg ikke kjenner og jeg er lei av å være sjenert. Det er nok. Når jeg drar til USA, er det bare meg. Det ingen som kjenner meg og jeg kjenner ingen. Så det eneste jeg er nødt til å gjøre, er å knekke komfortsonet mitt.

Og sist men ikke minst, jeg er rastløs og trenger mer motivasjon. Dette skoleåret her, har vært vanskelig. Det har vært så mye skolearbeid, lekser, prøver, at det var vanskelig å holde motivasjonen oppe. Jeg greide det, men det var rett og slett ikke lett. Jeg tror at å reise på utveksling vil gi meg mer motivasjon, for det kommer nye omgivelser og det blir et år der jeg får opplevd ting som jeg aldri før ha opplevd og ikke ville fått mulighet ellers.

Men jeg vet at det kommer til å bli vanskelig. Det blir vanskelig å dra fra mine venner og familie, og ikke se dem på ti måneder. Det blir hardt og utfordrende å ha alle fagene på engelsk. Det blir vanskelig å komme til et helt annet skole med helt annet skolesystem fra det jeg har her i Norge. Det kommer til å bli utfordrende, jeg vet at det ikke blir bare latter og at alt kommer til gå problemfritt. Men livet vårt består jo av berg og dal banner. Den kan ikke gå opp i all evighet, til et eller annet tidspunkt når den toppen og begynner på sin reise nedover. Men etter hvert går den opp igjen.

Men et ting jeg er hundre prosent sikker, at hvis jeg ikke hadde bestemt meg for å dra, ville jeg angre på det etter på. 🙂

birds-black-and-white-draw-let-it-go-paint-favim.com-209546_large

Søknadsprosessen og Avreisemøte

Så langt som til nå, har jeg gjort meg unna med alle sprøyter (må ta den andre Hepatitt-A vaksine i USA, siden jeg begynte så sent med søknaden min, heheh) og de alle nødvendige papirene som skulle fylles ut, både av læreren min, legen/helsesøster, mamma og meg. For å si det rett ut så var det en del arbeid. Nesten med engang jeg blei godkjent som utvekslingsstudent, fikk jeg tilsendt en haug med skjemaer som skulle fyllest ut. En del av søknaden skulle fyllest ut på nett.  Det var massevis av spørsmål, mest om meg selv (interesser, hvorfor jeg vil dra på utveksling, forventninger osv.) og den andre delen måtte læreren min fylle ut(hvordan jeg var som elev, om jeg vil være en god utvekslingsstudent) og pluss en helseskjema. Alt sammen var på engelsk. Jeg fikk ganske god tid til å fullføre søknaden min, tror fristen var 21 dager, men jeg var litt bekymret for at jeg ikke ville rekke å fullføre alt i tide.

Men nå mangler jeg få vite hvor i USA jeg skal sette min fot i og hvem jeg får som vertsfamilie (gleder meg sykt til å finne det ut). På den andre siden er jeg ikke helt ferdig med papirarbeid, for jeg mangler fortsatt visa og jeg har nemlig hørt at det er endel papirarbeid.

I mellomtiden skal endelig få møt andre utvekslingselever som reiser med STS. I helga skal jeg nemlig på et avreisemøte i Oslo, hvor vi får mye nyttig informasjon om alt mulig som handler om utveksling.

En drøm i USA

You can either be a victim of the world or an adventurer in search of treasure. It all depends on how you view your life- Paulo Coelho

Velkommen til min nye blogg. Mitt navn er Gabriela (men jeg liker også å bli kalt Gaby) og jeg bor på et liten sted kalt Dombås. Til høsten skal jeg ut i den store verden og oppleve den amerikanske drømmen. Jeg reiser med STS og skal fullføre hele vg2 i USA. Grunnen til at jeg lager denne bloggen, er for det meste for å holde vennene og familien min oppdatert, men også for andre som er interessert i å lese om mine opplevelser i USA. Jeg skal også skrive litt før jeg reiser, som for eksempel om søknadsprosessen.

Jeg kan like gjerne nevne hvorfor jeg har bestemt meg for å dra ut til den andre siden av jordkloden. Jeg kan godt si at det tok langt tid før jeg bestemte meg for å dra, men jeg begynte å tenke på det ganske tidlig, jeg tror det var en gang i tiende eller niende jeg hørte om utveksling. Men i februar 2015, bestemte jeg endelig meg for at jeg var helt sikker på at det var det jeg ville og at jeg ville helt sikkert angre hvis jeg ikke greip sjansen. Så jeg tenkte litt på Explorius og EF, men endte opp med STS. Jeg er veldig fornøyd med dem så langt og vil gjerne anbefale dem for andre som har tenkt å reise på utveksling.

500088462_640

Jeg kan gjerne ha noen spørsmålrunder, så spør i vei hvis det er noe dere lurer på:)

-Gabriela