The city that never sleeps

Hei folkens,

Nå har jeg vært i USA i cirka ei uke. Reisen min starten halv tre om natta den 24. august. Jeg tok toget med mamma til Gardermoen og der møte jeg andre STS elever. Vi var åtte stykker som reiste fra Norge til London, der møtet vi to ledere og andre STS elever. Flyturen fra Norge til London varte cirka 3 timer, mens flyturen fra London til New York(JFK) var 7 timer. Så det var endel timer på flyet. Men heldigvis hadde de sånne små tv skjermer og alle slags filmer, både gamle og nye. Jeg ende opp med filmen Tomorrowland, som var ganske kul film.

Maten på flyet var faktisk ikke så verst

Oss landa i New York cirka klokka 2 på dagen og der møtet vi de andre lederne. Sammen dro vi til College of New Rochelle og der var vi i 5 dager.

College of New Rochelle

Dag 2 i NY. Den andre dagen prøvde vi tre amerikanske sporter. Amerikansk fotball, softball og cheerleading.

Dag 3: På veien til  Manhattan

Central ParkVirker dette stedet kjent?Ground Zero

Freedom tower

SOHO

Dag 4: Manhattan

Time Square

On the top of the Rock

M&M shop ❤

15 seconds of fame ❤

The city that never sleeps

Statue of Liberty

Time Square in the night time

Det har vart helt fantastiske dager i NY med beste gjengen.

PS: ignorer skrivefeilene mine ^^

Long time no see

Hei igjen!

Jeg har tenkt å skrive litt om et ambassade besøk jeg har hatt for en stund siden og om vertsfamilien min.

For å si det sånn er det snart en måned siden jeg har vært på den amerikanske ambassaden. Jeg var der den 13.juli sammen med Anna(ta en titt på bloggen hennes her). Visumsøknaden i seg selv var en litt krevende prosess, ved tanke på at jeg trengte å fylle ut og svare på et skjema på nett, som var på nokså omfattende. Jeg hadde timen hos ambassade klokken 10, men jeg kom ikke inn før 11, pga ganske lang kø. Selve intervjuet varte ikke så lenge. Det var tre skranker, i den ene skulle vi gi fra oss dokumentene våre, i den andre var det fingersscan og i den tredje var det et slags intervju( spørsmålene varier fra person til person). Jeg synes den tredje delen var «skumlest» for intervjuet var på engelsk og alle som satt og venta på turen sin, hørte alt. Men ellers gikk det fint og jeg hadde fikk visumet mitt etter ca. 7 eller 10 dager.

Men nå, over til noe annet. I slutten av juni sjekka jeg mailen min og fikk en nokså fin overraskelse. Jeg hadde nemlig fått mail fra vertsfamilien. Det var en koselig mail fra vertsmoren og jeg trodde jeg skulle grine av glede. Jeg skal nemlig til Michigan og skal bo i et nokså liten by, Hastings. Det er ca. 7000 innbyggere og på skolen jeg skal gå er det cirka 900 elever. Noe som er mer enn nok for meg, som er ganske vant med liten skole. Vertsfamilien min består av mor og far, og fem døtre, som er mellom 19-25 år gamle.

Jeg hadde allerede vorte kjent med vmoren og vfar. Vi har pratet litt på skype og facebook og de virker som utrolig hyggelige mennesker. På skolen min får jeg muligheten til å være med på cross country løping, som er 5 km løp. Vfar er fotball trener, så jeg får også muligheten til å være med på det fra våren og kanskje vinter. Men det blir gøy å prøve noe nytt i høst.

Prøver å pakke her, for å si det helt ærlig, så er det ikke lett. Det er forresten for ei uke siden, nå er alt pakket og klart.

Kan ikke tro at jeg reiser imorgen…

will miss you

I natt går turen først til Gardermoen, hvor jeg vil møte andre STS elever. Sammen skal vi først reise til London, hvor vi vil møte andre STS elever også videre til New York. Der skal vi være i 5 dager, før vi tar turen videre og møter vertsfamiliene våre.